Da du forsto at han var gift.   Hva tenkte du da?

Tok du det som en personlig utfordring?  Si meg, var det nettopp det som var poenget?  Hadde han vært interessant for deg om han var ledig?

Jeg lurer ofte på i hvilken grad du planla det. Det er ikke bare sånt som skjer dette vet du.  Du kjente ham. Du kjente meg. Jeg hadde til og med inntrykk av at du likte meg.

Så HVORFOR?   Bestemte du deg for å jakte?   Handler det om noe så enkelt som at stjålne karameller smaker best?

Da nevene hans klemte om anklene dine, hva følte du da?

Jeg tenker meg at du følte en eller annen form for vettløs triumf. Følte du at du hadde makten, at du hadde seiret, at du hadde manipulert deg til den fineste steika?   Er det dette som tenner deg….. forbuden frukt?

Så kunngjorde du din erobring.

Hva i all verden ga det deg?  Å fortelle i detalj om mannens egenskaper i sengehalmen, pluss og minus, som om du snakket om en hest på travbanen eller en utstillingsbikkje. Var du stolt? Hva gir det deg når du fremstiller deg selv som et kynisk sexdyr? Jeg velger å tro at ingen egentlig er slik…. selv ikke du.

Hadde du enda vært forelsket…

Hadde du enda vært hals over hode forelsket i gutten, da kunne jeg lett ha tilgitt deg. Hadde du ville dele med han, av dine tanker og din sjel…  Men du ville ikke det. Bare harve over kroppen hans. Skitne dere begge til.   Det kan jeg aldri forstå.

Hva tenkte du på?

Tenkte du i det hele tatt?

Ja det tror jeg. Dette tror jeg var grundig kalkulert.

Håper inderlig du fikk valuta for innsatsen.                     

Tips oss hvis dette innlegget er upassende