We were bound to get here some time…!
Ikke lett og flagrende som lykke i rosa sommerkjole,
men like vakkert er det
Når jeg står frysende til margen under en endeløs stjernehimmel
Og skriker navnet ditt ut så høyt jeg greier, vel vitende om at ekkoet rumler forgjeves mellom fjellene-
Til slutt blir navnet ditt en del av den ruvende stillheten
som omslutter jorden og endeløsheten.
av 2 lesere
Jeg jobber på båt. Jeg er altså på jobb 24 timer i døgnet. Det danner seg et eget lite Bigbrother-samfunn.
Det tok ikke mere enn en dag eller to før vi fikk øye på hverandre, jeg og Kompisen. Og nå er vi et uadskillelig tospann. Vi er begge skytter, med store ord, store tanker og samme wacky humor. Ildfulle, lidenskapelige og uforbederlig barnslige. Kjempegøy, tenkte jeg, dette skal bli noen underholdende uker! Vi sitter i messa og insisterer på at det er en trendy kaffebar…de andre rister på hodet… Å snakke med dere to er som å snakke til vinden. Vi har begynt å svare som ole,Dole og Doffen… sånn halve setningen hver vet du.
Men nå ligger vi til land i Tromsø. Og i går bestemte jeg og kompisen oss for å ta en tur ut på byen. Det var i løpet av den kvelden at alarmen min gikk av for fullt….shit. Dette minner meg bare FOR mye om et annet vennskap jeg har hatt.
Det er drøye tre kilometer til byen. Likevel bestemmer vi oss for å gå, vi vil heller ha en halvtime i hverandres selskap og den friske luften, enn å hoppe rett fra taxidøra og inn i festlokalet. Vi ler, fantaserer og ler. Diskusjonen går først på hvorvidt menn har melkekjertler eller ikke. Deretter legger vi en smart plan om å åpne drive-in ølutsalg på en buss-stopp… Halvlitere takeaway? Jeg har ikke ledd sånn siden… ja du vet.
Så begynner vi å snakke om musikk. Og så begynner Kompisen å synge, han har en fantastisk stemme. Og hva synger han? Hickory Wind…Hårene reiser seg over hele kroppen min. Da skjønte jeg… dette er himmel eller helvete, det er førstepremie eller strengeste straff.
I dag har jeg unngått ham… Latt som jeg har vært fryktelig travelt opptatt. Men jeg vet jeg må snakke med ham og fortelle hva som plager meg. For dette vennskapsforholdet kan bli noe helt spesielt… Men jeg mistet en gang en som deg… og det får aldri skje igjen. Det er det vondeste jeg har opplevd, og jeg overlever ikke en gang til…
"Cause it makes me feel better… each time it begin… Callin’ me home… Hickory Wind."
av 5 lesere
Bildets foreløpige tittel:
"The welcoming of the Sun God"
Inspirasjonen er hentet fra en egyptisk skapelsesfortelling, som går ut på følgende….:
I begynnelsen eksisterte de fire elementene vann, evighet, mørke, og det skjulte. Hvert element er representert av en mannlig og en kvinnelig entitet. En dag steg en lotusblomst opp av urhavet og ut av lotusen kom solen.
Slik består alt i skapelsen av disse fire elementer, kombinert med lys.
Teknikk: Collage 
av 6 lesere
Medlidenhet blir jo oppfattet som en veldig positiv egenskap, blir det ikke? Hva er forskjellen mellom medlidende og medfølende? Hvordan reagerer du når noen andre har en krise?
Jeg banker på døren din, det er fredag morgen, og jeg faller hulkende i armene dine. Samboeren min har en elskerinne, og jeg er blitt usatt for nedskjæringer på jobben, kort sagt ligger livet mitt i ruiner.
Hvordan takler du det? Det finnes selvsagt dem som ikke takler det i det hele tatt, som stikker halen mellom bena, får det travelt med både det ene og det andre og tilkaller en mere kyndig krisebehandler.
En del mennesker er veldig medlidende. Sjokkert og såret på den andres vegne bryter de ut "Er det SANT!!? FOR noen drittsekker!" Kaffekjelen settes over, og timer brukes på skulderklapping, trøst og skyldfordeling.
Jeg anbefaler metoden til en av mine voksne venninner. Dette er altså alternativ tre. Hun er medfølende ja, og lytter, men medlidende, det er hun aldri!
Hun lar meg pøse ut min elendighet, og registrerer hele tiden oppmerksomt hver eneste detalj. Hun forstår, og hun føler med meg. .. Men hun synes aldri synd på meg. Når jeg har fått tømt meg skikkelig, har vi en liten pause hvor vi tankefullt nipper til hver vår tekopp.
Så begynner hun å snakke. Hun hjelper meg til å se problemet fra nye sider. Hun hjelper meg til å ta ansvar for min egen situasjon. Og at hun har lært meg at hver gang du får beskjeden "Rykk tilbake til start" i livet, har du en unik mulighet til å skape livet ditt, eller deler av det, på nytt.. Når gamle mønster må viskes ut, ligger lerretet tomt og klart til å ta imot nye mesterverk.
Når noen kommer til deg med en krise, gir det deg en enorm makt til å øve innflytelse over et annet menneskes liv. Du kan gi han eller henne en øyeåpner, såpass at de løfter seg selv ut av hengemyra for godt… Eller du kan fore oppunder offer-rollen og la dem ligge nede og velte seg i selvmedlidenhet.
Det er lov å sørge og være lei seg, men etterhvert trenger man hjelp og inspirasjon, så ikke alle ens fantastiske potensialer forblir uutnyttet.
av 6 lesereJeg snakker ikke om "senaste porrfilmen"… Jeg snakker om hverdagen min for tiden! Jeg er ute på bøljan den blå. På tråleren "Nordøytrål" på fiske. 17 mannfolk og lille meg.
I dag tidlig da jeg våkna var vi utenfor Røst og fiska. Ser fortsatt norskekysten såvidt, ikke helt sikker, men jeg TROR vi skal svippe innom Tromsø en tur før vi header videre mot Bjørnøya.
Det skal bli interessant å følge med dynamikken ombord etterhvert, den mellommenneskelige altså… Føler det litt som Big Brother, og litt som folkehøgskole, bare at jeg helt klart har havna på guttekorridoren!
Neste gode nyhet er at jeg får mye mere fritid enn jeg trodde
Det er faktisk ikke så masse jobb, det som er slitsomt er i grunn den stadige sjøgangen!!
Mere fra Nordøytrål:
http://brevtilarnevidar.blogspot.com
av 10 lesere
"work the catwalk". Navneendring er på sin plass. Stickwalk er vel heller ordet. Husker dere for noen år tilbake, da barbiedukken ble trukket frem som årsak, på hvorfor jenter fikk spiseforstyrrelser og hadde et fordreid kroppsbilde?
Jeg påstår at i forhold til idealet nå. er jo barbie nærmest litt småfeit. Hun har jo bryster! Her boobs are ok? Hun har også en midje, noe som vil si at hun har brede hofter og torso. Og lårene er bredere enn leggene, enda det er TO knokler i leggen og en i låret? Besynderlig! Absolutt litt chubby.
Cindy Crawford, det er lenge siden du dugde. Mulig gutta forsatt synes du er deilig, men for oss jenter er du langt fra flat nok. IDEAL flatbrød -
Hva i allverden er det som gjør at vi har fått et ideal som er så og si umulig å oppnå, hvis du ikke er en 12årig guttunge?? For ikke å snakke om hvor forferdelig USUNT det er!
Dere fikk med dere BRATZ- dukkene? Hvor kommer dette fra, liten kropp og stort hode? Og merk dere tegne filmer og tegneserier. Se på norske "nemi"!! (Unnskyld, Lise Myhre, for jeg er en megafan!) Nemi og bestevenninnen Cyan er absolutt ikke spesielt formfulle kvinner.
Fra Nemi er det en glidende overgang til alver. Det er klart at når forbildene er spindelvevs-skikkelser med insektvinger, da kan man ikke ha mye kjøtt på kroppen.
Jeg observerer fryktelig mange magre jenter i ungdomsskolealder. Samtidig er det et fakta at nivået i kroppsøvningsfaget har falt Delvis fordi ungdommene er mere passive fysisk, i dagliglivet, delvis fordi de ikke spiser, og derfor ikke har energi til å yte.
Er det noen mulighet i dagens samfunn for at vi kan få satt fokus på motoren isteden for på utseendet? På kroppens yteevne, energi og motorikk, bevegelighet og sunnhet, frenfor "farge, form og glans"?
av 6 lesere
"Hør skiiiipskloookkens klaaang!!"
Hva er det Nadiyya skal ut på nå da???
Jo nå skal hun til sjøss, og jobbe 14 timers skift… DEt reduserer jo min bloggetid betraktelig da. Dere vil se meg her inne, men ikke fullt så hyppig!
Ellers kommer dere ikke til å merke så fryktelig stor forskjell her inne.
Skips(b)logg!! For å berolige (hø hø) Muttern, eks-sjefen, venner og familie, har jeg opprettet en blogg som er til bare for å beskrive sjøsyke, krabbemating, de fleste ulykker skjer i hjemmet, uønskede besøk på pikelugaren, bigbrother-tilstander og dess like ombord på "Nordøytrål".
Den finner dere her:
http://brevtilarnevidar.blogspot.com
add to favourites, kommentarfeltet er åpent 
av 6 lesereOk. Da skal jeg skrive litt om å mislike mennesker.
De som har
lett for å mislike mennesker, er de som er minst fornøyde med seg selv,
de som har dårligst selvbilde, selvtillit og kroppsbilde.
det du virkelig ikke tåler hos andre, er det du hater ved deg selv, eller er redd for å bli.
Meg
foreksempel. Jeg hater dumme mennesker. Som de kundene jeg forteller om
i "bekjennelser fra en kokk", de som bare står og sier øøøøøhhh med
tomt blikk.
Fordi at når jeg var liten, var jeg asosial og sjenert og ble ofte kalt treig og dum.
Jeg
liker ikke fete mennesker. Ikkeno personlig altså, men jeg ser ned på
meg selv fordi jeg ikke har kontroll over kropp og mat, derfor liker
jeg ikke andre tykke heller.
Alt dreier seg om speiling. Jeg
liker ikke de som er usaklige. Men se hva JEG gjør i innlegget "Lars
Vilkes er en pr-kåt tosk"?? Et forferdelig usaklig innlegg!!!
I tillegg kommer konkurranseinstinktet. Trangen til å hevde seg over alle de andre. Er du plaget med dette, vil du ikke like noen som i dine egne øyne er penere, flinkere eller mer populær enn deg selv. Det er lett å hengi seg til sladder og baksnakk i et forsøk på å trekke dem litt ned. Dette har fortsatt med det samme å gjøre, du er ikke fornøyd med den du selv er.
Hvis du misliker mange, som aanana og jeg gjør, er det ikke noe unormalt ved deg. "Liker ikke 80 %" sier aanana. Problemet er selvfølgelig at vi misliker 80 % av oss selv.
av 1 lesereVi var to, for hun var med meg den dagen. Og det pleide å være sommer når vi var sammen, men denne dagen var det påske, og råtten snø, og det var gjennomvåte snowjogger. Mine hadde vært hvite.
Mine snowjogger så helt annerledes ut enn alle andre sine. Mora mi hadde vært så glad da hun kom med dem. Finere enn andre sine. Skjønte ikke at finere var annerledes, og at annerledes var stygt, og jeg har alltid vært stygg. Hun gjorde det jo bare verre.
Men den dagen snowjoggene var så våte fordi snøen ikke bar oss lenger, var det Heidi som var med meg og hun hadde gul anorakk.
For det var tåke inne i hodet mitt og ute var det også tåke? Eller kanskje det bare var slik rå dis av smeltesnø og råtnende is. Og inni alt dette susende sugende hvite og våte og grå var Heidis anorakk som en varmende gul sol, og eneste det eneste holdepunktet.
Det snakkes om de altoppslukende sorte hullene, det sies at om man suges inn der så imploderer man, som i en vakuumpakkemaskin på flybensin. Svopp. Mindre enn en prikk, mindre enn ingenting. Og ingenting er for lite til å ha det vondt, og for lite til å tenke.
For tenking, det er nesten det verste.Hvis man var dum, slik de sier, da hadde det nok ikke vært så ille.
Så jeg er ikke redd for svarte hull, jeg er redd for de grå. som de sugende råker i elveisen, hvor sørpa gjorde det umulig å se hvor man sto på trugg grunn. Man imploderer ikke der, man suges under. Og jeg tviholder på den gule anorakken og Heidis varme solstemme, mens sinnet mitt fylles av grønne, forlokkende exitskilter.
av 7 lesere::: Litt egyptisk samfunnsblogging:::
Vi har snakket om de gjerrige, vestlige turister før, da jeg mener det er en uting foreksempel å prute på en femkroners "shoeshine". Javisst kan du få den for tre. Men hva er vitsen? Og hva er forskjellen for deg, når du allikevel skal bruke 48 kroner på en kaffe macchiato på Gardermoen når du kommer hjem?
Så skal vi snakke litt om de rause og alt for snillistiske turistene, og hakke litt på dem også. Har du noengang gitt alt du hadde igjen av utenlandsk valuta til den hyggelige dørvakta eller den kjekke kelneren før du dro?
Er ikke dette flott da? Jo tanken er nok god. Men nå skal jeg vise dere medaljens bakside, og da må jeg fortelle dere hva lønnsnivået ligger på i Egypt: Kokk – 400 kroner ( JA, jeg mener i måneden.), lærer i barneskolen – 300 kroner, politikonstabel – 150 kroner i måneden. Møtte en gang en ung egyptolog som hadde ansvaret for en hel fløy i Egyptiske Museet i Kairo, med flere års universitetsutdannelse hadde han ca 260 kroner i måneden.
Så hva skjer så når servitører kan tjene en hel månedslønn i tips fra en eneste kveld? Riktig. Ingen gidder å utdanne seg til forskere, lærere, leger eller tannleger, det er uansett bare smalhans og et liv med slit. Etter grunnskolen og med en brukbar engelsk i baklomma, blir de døråpnere, eller servitører, det finnes til og med dem som lever av å hjelpe deg med å snike i køen på flyplassen.
Enda verre: Hvis småungene kommer hjem med anseelige mengder cash – og da mener jeg alt over en femmer per dag – da er ikke sannsynlighetene svært store for at de får skolegang. Det lønner seg at de holder seg på fortauet, hvor de kan tigge fra turister. 15 år senere er de unge arbeidsløse analfabeter.
Har du noen hundrelapper til overs i fremmed valuta, finnes det bøsser på flyplassen hvor du kan donere dem til veldedig formål. Å gi tips er både bra og nødvendig i det egyptiske samfunnet, men det er lov å bruke hodet, også her!
av 8 lesere