Det har kommet meg for øre at jeg er litt høytsvevende, at folk ikke forstår meg helt når jeg snakker om åndelighet. Så her er en begynnerleksjon, som egentlig oppsummerer det hele:
Kjærligheten er i deg. Du er kjærlighet. Kjærligheten er alt. Du er alt.
Enkelt ikke sant?
Dette innlegget er dedikert til:
Deg som har en krystall i lomma
Deg som risser runer
Deg som løper med ulver
Du som kjenner den gamle visdommen våkne
Deg som snakker med engler
Deg som stiller deg selv til disposisjon
Du som kjemper den gode kamp
Deg som finner stier
Deg som elsker
Du som lever
Deg som ER
DU.
