Hvorfor… er mange av oss kvinner så selvdestruktive?? Når vi møter en mann som så helt opplagt vil kaste fra seg hjertet vårt, tråkke på det, og flire av det – og så fortelle neste dame om hendelsen med et selvtilfreds smil —   hva gjør vi da?  Trekker på skuldrene og snur ryggen til ham?

Ånei da. Da legger vi ut et åte. Vi vil at beistet skal finne oss og falle i fella vi har lagt ut.

Lille Rødhette tenker at hvis hun viser den stygge svarte ulven at hun stoler på han, så vil han stole på henne også… Kanskje betro seg til henne… Og så kan hun hjelpe han med å bli kvitt alt det dystre og mørke som tynger ham, og frigjøre det lykkelige, elskelige kjæledyret hun bare vet at han egentlig er.

Vel, sann mine ord, han kan sikkert slikke deg på hånden en stund, men du vil aldri se ham logre. Den som leker med ulven, må være forberedt på å bli spist til slutt.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende