Det første forholdet er; forholdet til deg selv. Den første kjærligheten er, kjærligheten til deg selv. Inntil du heler dine indre sår, og de vonde følelsene du har til deg selv, vil dine ytre forhold heller ikke være balansert.
Men universet spiller på ditt lag. Det vil gjøre sitt beste for å gjøre deg oppmerksom på sårene, så du kan få muligheten til å heale dem. Universet sender mennesker til deg, som tydelig viser deg hva du trenger å gjøre noe med i din egen selvkomponerte illusjon om deg selv og ditt selv.
Du elsker et menneske som ikke er ditt. Han er ikke din, og et annet menneske kan heller aldri tilhøre deg. han er ikke din, men han er deg, slik vi alle er ett er dere alltid del av hverandre og kan aldri skilles ad.
Du har lov til å elske, og du KAN elske, og du SKAL elske, ekte, stort og rent.
Men du kan ikke kreve. Du kan ikke kreve å få, og du kan ikke kreve å få gi. Du kan ikke kreve å få redde eller hjelpe noen. Du kan velge å stå klar på brygga med livbøyen, men kast ikke før han roper. Kanskje kan det være det beste å la ham svømme selv, slik at hans armer kan få bli sterkere.
I et forhold i harmoni kan man stå ranke som to tårn. Krev ikke å få lene deg til ham. Krev ikke at han skal lene seg til deg. Først når vektskålene har sluttet å vippe i balansen av kraft og makt, først når pendelen har stoppet å svinge, kan to mennesker stå sammen som EN søyle av lys og kjærlighet.
Men det første forholdet er forholdet til deg selv. Den første kjærligheten er kjærligheten til deg selv.