Jeg er et stygt lite dyr, slimete og liten, heldigvis så liten at jeg kan gjemme meg
Under steinen her, ved stien.
Mange går forbi, det hender jeg tørker gjørma ut av øya og titter ut på de glade sko og lytter
til stemmene som ler
Det er bra at de ikke kommer og løfter på den store trygge stenen som jeg klemmer meg ned under… bare om natten sleper jeg
meg ut på stien og ser månen
Helt til natten da fullmånen er så vakker at jeg bare må være ute og glemmer tiden og
kjenner solstrålene
De vil visst varme meg og jeg strekker de slimete insektvingene, kanskje er det mere godt enn farlig
at de tørker
Og jeg hører ikke skrittene før det er for sent, noen bøyer seg over meg og jeg som hadde håpet at de
bare gikk forbi
Kanskje de vil knuse meg under helen tenker jeg og legger vingene flatt når han sier, "Næh,
for en fin sommerfugl!"