Her er mitt lille selfmade prøveprosjekt, inspirasjonen kom etter Lindis sin bamsemumsmassakre

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Klart Kentaurer finnes. Noenganger har vi drømmer, ønskedrømmer som vi tror ALDRI kan bli sanne, vi sukker og sier… "Skulle ønske…"

For noen år siden gjorde jeg det, jeg skulle ønske jeg kunne gjøre hva jeg elsket, Egypt og egyptologi, samt alternativ terapi, på full tid. At jeg kunne leve av det, ikke bare ha det som en hobby.

Ihvertfall en av delene!

Jeg husker for to år siden, min beste venninne sa til meg — "Men hvis det er i Egypt du ønsker å være, hvorfor flytter du ikke dit bare??" Livet er jo for dyrebart til å kaste bort på hundre ting du egentlig ikke vil, er det ikke så? Jeg fikk ståpels over hele kroppen! Både frykt og glede på en gang vet du. og jeg skjønte med en gang at jeg MÅ dette, sjelen min vil det — men hvordan? Jeg hadde ingen anelse om hvordan jeg skulle klare meg der nede.

Jeg begynte å kikke meg omkring etter jobb der nede. Jeg er både lærer og kokk, men i Luxor som er min by finnes ingen internasjonal skole, og så var lønna for kokk på bare et par skarve hundrelapper i måneden. Kanskje mulig for en innfødt egypter, men for en nordkvinne med gjeld i lånekassen høver det dårlig.

Så søkte jeg jobb som reiseleder for Startour. Sommeren 2006 var jeg til oslo på intervju. DE var veldig interesserte i å ha MEG, men så var det dette med økonomi…. lønna lå rundt 5000 i måneden. Og det er klart jeg kunne overleve på det, men når jobben var over ville jeg fortsatt stå på stedet hvil.

Det var da jeg tok avgjørelsen: Hvis delmål 1 er å gjøre det jeg liker, og tjene mer enn hos STAR TOUR på det, da MÅ det være gjennomførbart!

Og så kom Kentauren.

Den har masse symbolikk i seg. Den har fysisk styrke og åndelig kraft. Og den er målrettet. Gjennom målrettet arbeid har jeg i dag hus og bil til disposisjon i Egypt , jeg har seilbåt og tilgang til en øy ved Nilenhvor man har laget en slags "Beduinerleir" – perfekt for Egyptisk Aften, og viktigst av alt,

Jeg har mannen min, Ahmed, som legger alt til rette på min sti, Og jeg har Eira og Keira, mine fantastiske samarbeidspartnere i vår lille Kentaur Reiser. Og fra september skal jeg få lov til å ta imot gjester i mitt elskede Egypt. Ingen ting å bli rik på, men jeg vil klare meg.

Nå krysser jeg bare vingene — jeg mener fingrene — og ber om fortsatt medvind! 

Mere om oss og bilder finner du her:

http://nadieira.wordpress.com 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er vel ikke den eneste som har sperret øynene opp ved opplevelsen av andre lands kjørekultur. Kairo er et skrekk-eksempel i så måte! Før jeg reiste til Egypt første gang var jeg redd for mange ting, som overfall, ran og så videre… Det skulle vise seg at det skumleste jeg skulle oppleve var å krysse gata i Kairo!!

Slik er det i mange land i sydligere strøk. Å se en bil uten bulker og skrammer er en sjelden opplevelse. Hva er din oppfatning av trafikkreglene i "Syden"?? Her er noen egyptiske som jeg har resonnert meg fram til:

*** Den som har høyest lydvolum på hornet, har forkjørsrett i et lyskryss og/eller den som kaster seg først ut i veien har forkjørsrett.

*** Hvis en vei har tre filer i en kjøreretning, betyr det at det er plass til fem biler i bredden.

*** Dersom du kjører eselkjerre, vil riktig plassering være midt i veibanen.

***Dersom du kjører langs en mørk landevei, bruk nærlys. Dersom du får møtende trafikk, skift til fjernlys, slik at du er sikker på å bli sett.

Har dere flere eksempler?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

::: Litt egyptisk samfunnsblogging:::

Vi har snakket om de gjerrige, vestlige turister før, da jeg mener det er en uting foreksempel å prute på en femkroners "shoeshine". Javisst kan du få den for tre. Men hva er vitsen? Og hva er forskjellen for deg, når du allikevel skal bruke 48 kroner på en kaffe macchiato på Gardermoen når du kommer hjem?

Så skal vi snakke litt om de rause og alt for snillistiske turistene, og hakke litt på dem også. Har du noengang gitt alt du hadde igjen av utenlandsk valuta til den hyggelige dørvakta eller den kjekke kelneren før du dro?

Er ikke dette flott da? Jo tanken er nok god. Men nå skal jeg vise dere medaljens bakside, og da må jeg fortelle dere hva lønnsnivået ligger på i Egypt:  Kokk – 400 kroner  ( JA, jeg mener i måneden.), lærer i barneskolen – 300 kroner, politikonstabel – 150 kroner i måneden. Møtte  en gang en ung egyptolog som hadde ansvaret for en hel fløy i Egyptiske Museet i Kairo, med flere års universitetsutdannelse hadde han ca 260 kroner i måneden.

Så hva skjer så når servitører kan tjene en hel månedslønn i tips fra en eneste kveld? Riktig. Ingen gidder å utdanne seg til forskere, lærere, leger eller tannleger, det er uansett bare smalhans og et liv med slit. Etter grunnskolen og med en brukbar engelsk i baklomma, blir de døråpnere, eller servitører, det finnes til og med dem som lever av å hjelpe deg med å snike i køen på flyplassen.

Enda verre: Hvis småungene kommer hjem med anseelige mengder cash – og da mener jeg alt over en femmer per dag – da er ikke sannsynlighetene svært store for at de får skolegang. Det lønner seg at de holder seg på fortauet, hvor de kan tigge fra turister. 15 år senere er de unge arbeidsløse analfabeter.

Har du noen hundrelapper til overs i fremmed valuta, finnes det bøsser på flyplassen hvor du kan donere dem til veldedig formål. Å gi tips er både bra og nødvendig i det egyptiske samfunnet, men det er lov å bruke hodet, også her! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Egypt er fullt av kulturskatter, men det er absolutt ingen unnskyldning for ikke å få seg litt sol på kroppen, spesielt ikke når man har så vinterbleke legger som Kristina… Dette er stranda i Hurghada. Merk taxfree-pose!!

All slags mat får du i Egypt, men prøv å ikke lev på McDånnalds HELE ferien da. Egyptisk hjemmelaget er praktfullt, og sunt!

Ett av de mest herlige og avslappende gjøremål er en seilbåt-tur på Nilen, se livet gå sin vante gang og fugler og dyr og badende barn i sivet   Fineste tiden er ved solnedgang, du vil oppleve syn som dette:

Solen og Nilen. De to aller viktigste elementene i faraoenes verdensbilde

Vi skal ikke glemme alle de historiske stedene, Dette er gravtempelet til gamle Hatshepsut, hun som viste folket at kvinnekraften slett ikke er noe å kimse av!

Horus-tempelet, ved småbyen Edfu, er Egypts best bevarte… Mye på grunn av at det har ligget begravet i sand. Men det er ikke så stort som:

KARNAK, med sine massive søyler og obelisker som strekker seg mot himmelen…

Og ikke så vakkert som:

Kjærlighetstempelet viet til Isis, på sin unike beliggenhet på en øy i Nilen…

Nilen er kjent for krokodiller, disse er dog små og ufarlige…

Men se på den som henger over døra bak meg!! Huff og atter huff!!

Egypt er også ørken, men heller ikke den ser alltid ut som man har tenkt…!

Er man trygg på hester kan man jo leie en og dra på en liten utflukt, eller hvis man ikke har høydeskrekk kan man også prøvekjøre en…

KAMEL!! Dette er kamelen Bob Marley, og han hadde SÅ ABSOLUTT sitt han skulle ha sagt… (og der er jo jeg, i bakgrunnen!)

For noen føles det tryggere å holde seg til de mere moderne former for transport… Helt til de fikk se de noe alternative trafikkreglene i dette landet.

Men ingenting utkonkurrerer likevel båten når man lever ved Nilen.

Ferskvann eller saltvann? Jeg går for KLORVANN…

Etter å ha tatt dere med på denne rundturen i det evige Egypt, fortjener jeg en dukkert! So long! 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende