Nadiyya funderer over livets store spørsmål. Hvordan har man det egentlig når man er homse eller lesbe? Jeg har jo blitt forklart at homofile er akkurat som alle oss andre, bare at de helst vil ha en partner av samme kjønn. Hvorfor vil de egentlig det?
Jeg mener: Er det en sak som har kun med sex og fysiske attributter å gjøre? Er det slik at en lesbisk kvinne kan ha varme følelser for en mann – som forelskelse omtrent – men hun utstår bare ikke tanken på kroppen hans?
Jeg mener, jeg kjenner noen homofile mannfolk. De er OVER gjennomsnittet sexfikserte, uten tvil!! De har også en over gjennomsnittet stor hang til affærer utenfor forhold. Hva er grunnen til det? Har de vært nødt til å kjempe for sin seksualitet – slik at den har blitt til en besettelse for dem??
Når det gjelder mine lesbiske venninner derimot, har jeg observert at de IKKE nevner sex i samtale med andre. Det går på klem og kos og glad i deg og sånt noe. kanskje går dette på "pen pike – syndromet…" Man skal helst være litt bluferdig, og ikke snakke for mye om kroppens mere primitive funksjoner.
Så har vi eksempelet med mannen som har vært gift i 30 år og oppdro tre flotte gutter før han kom ut av skapet og så gay som et helt blomsterbed. Fornuftsekteskap, ja visst! Han hevder at han aldri var forelsket i sin kone, men at han ikke hadde noe imot at de koste seg sammen i sengen, det var jo tross alt bare sex det var snakk om!
Så hva er legning egentlig? Handler det om hvem man tenner på, eller hvem man forelsker seg i.