
Jeg er i det delende humøret om dagen som dere skjønner , så da tenkte jeg at jeg skulle vise dere forsidefoto til diktsamlingen min,
"Hundre Hull i Isen".
Artist og modell linneaba
Det skal bli så kult å se resultatet LB
Hurra for oss.
We were bound to get here some time…!

Jeg er i det delende humøret om dagen som dere skjønner , så da tenkte jeg at jeg skulle vise dere forsidefoto til diktsamlingen min,
"Hundre Hull i Isen".
Artist og modell linneaba
Det skal bli så kult å se resultatet LB
Hurra for oss.
![]()

Ohhhh yes. Jeg har sortert ut de hundre diktene som skal være med i min første bok. Gjenstående arbeid er da å klistre dem inn i ett dokument, finlese korrektur og å SENDE!!!
Ingen refusjoner takk.
Tittelen er endelig avgjort også….! Og forsidebilde. Livet smiler.

Det var en gang en liten jente som het Oda. I hodet til Oda bodde det en liten drage. Oda pleide bare å kalle han for skrivedragen, for han gav henne ofte så mange gode ideer til hva hun kunne skrive om.
Da Oda var liten, ja sånn ordentlig barn, likte hun veldig godt å sitte på rommet sitt eller i hagen og tegne og skrive. Fargerike bilder og fargerike ord. Og når Oda begynte på skolen, likte læreren henne så godt. De to ble gode venner, og han fikk etter hvert skuffen full av dragehistoriene hennes.
Da hun var 15 år gammel, deltok hun i en konkurranse. Mange jenter og gutter fra hele Norge var med. Denne gangen ga dragen henne en spesielt vakker historie. En med masse roser og blod og sånt. Og så kom Oda med i en bok. En ordentlig bok, en sånn man kan kjøpe i butikken! Nå er jeg forfatter, tenkte Oda stolt!
Men pappaen til Oda syntes ikke skrivingen var noe fornuftig. Det er ikke noen ordentlig jobb det, sa han, og var ganske streng i stemmen. Han syntes det var dumt å dagdrømme så mye. Den dagen ble dragen syk. Han fikk vondt i halsen. Og så ble det så vanskelig for Oda å høre den.
Så begynte Oda å studere på universitetet. Og det ble trangere og trangere inne i hodet til Oda. Og dragen der inne kjedet seg. Hun hadde jo aldri tid til å lytte til fortellingene hennes lenger. Til slutt sovnet han.
I dag er Oda lege. Men bak alt det nyttige og praktiske hun kan, ligger en liten venn av henne og sover. Kanskje hun en vakker dag husker på ham, og vekker ham.
Hvem vet?
Bloggeren Nadiyya blir lyrikeren Nadiyya

Boken min skal hete: "Hundre hull i isen"
Hvorfor? Hundre hull i isen skal være en diktsamling med hundre dikt, det gjennomgående temaet er mellommenneskelige forhold. Med isen mener jeg de maskene vi påtar oss i hverdagen, og murene vi bygger for å beskytte oss selv mot de andre. Visjonen er at "hundre hull i isen" skal skape kontaktpunkter, ettertanke, tillit og kjærlighet.
Min poesi finner du her:

Så hvor mange er det som har skumle planer med sin blogg? Det begynner etterhvert å bli mange som har gått ifra hobbyskribent til forfatter via å bli oppdaget på blogg. Raise your hands: Hvem har en hemmelig drøm om å få utvalgte blogginnlegg publisert som bok?
Jeg må vel da være den første til å stå fram: Jeg skriver dikt. Og når jeg har hundre samlet på diktbloggen min, da er det bare å GO FOR IT:
Diktsamling skal det bli!
Det er vel lite trolig at man blir noen berømthet av å gi ut en liten diktsamling, det er ikke akkurat så sensasjonelt… Men gøy å ha sitt eget navn i bokhylla?
Ihvertfall er det mange dyktige bloggere her jeg gjerne hadde kjøpt i bokform

Du vet du er blitt skribent når du våkner opp med blokka full av sikkel, penna fortsatt trygt i neven, og tre nye dikt å føre inn
Det ruller og går mot bokutgivelse !
