Det var en gang en liten jente som het Oda. I hodet til Oda bodde det en liten drage. Oda pleide bare å kalle han for skrivedragen, for han gav henne ofte så mange gode ideer til hva hun kunne skrive om.
Da Oda var liten, ja sånn ordentlig barn, likte hun veldig godt å sitte på rommet sitt eller i hagen og tegne og skrive. Fargerike bilder og fargerike ord. Og når Oda begynte på skolen, likte læreren henne så godt. De to ble gode venner, og han fikk etter hvert skuffen full av dragehistoriene hennes.
Da hun var 15 år gammel, deltok hun i en konkurranse. Mange jenter og gutter fra hele Norge var med. Denne gangen ga dragen henne en spesielt vakker historie. En med masse roser og blod og sånt. Og så kom Oda med i en bok. En ordentlig bok, en sånn man kan kjøpe i butikken! Nå er jeg forfatter, tenkte Oda stolt!
Men pappaen til Oda syntes ikke skrivingen var noe fornuftig. Det er ikke noen ordentlig jobb det, sa han, og var ganske streng i stemmen. Han syntes det var dumt å dagdrømme så mye. Den dagen ble dragen syk. Han fikk vondt i halsen. Og så ble det så vanskelig for Oda å høre den.
Så begynte Oda å studere på universitetet. Og det ble trangere og trangere inne i hodet til Oda. Og dragen der inne kjedet seg. Hun hadde jo aldri tid til å lytte til fortellingene hennes lenger. Til slutt sovnet han.
I dag er Oda lege. Men bak alt det nyttige og praktiske hun kan, ligger en liten venn av henne og sover. Kanskje hun en vakker dag husker på ham, og vekker ham.
Hvem vet?