Det er i den mørke timen, hvor menneskene ennå sover. Jeg sitter alene i mørket, og skjelver i den kalde luft.
Jeg tenner et lite lys og ser den vesle flammen blafre. Det vesle lyset gir omgivelsene glød. men ikke noe annet stråler som det.
I denne ensomme timen kjenner jeg kraften og lyset i meg vokse. Bare i kulden kan man måle sin egen varme, og bare i mørket kan man skjelne sitt eget lys. Bare i ensomhet kan man kjenne seg selv, så man siden kan øse til andre av sin styrke.
Morgenen kommer. Jeg flytter blikket fra flammen til solen. For jeg er i Gud og Gud er i meg, slik vi alle er ett.
God morgen Herre.