Ja her sitter jeg da, i seks meter bølgehøyde og skribler blogg. Begynner å bli vant til å være ombord i fartøyet NORDØYTRÅL. Begynner å bli vant til bevegelsene og lydene… og fiskerne! Hehe…
Stillingen min heter "forpleiningsassistent". Gutta sier "Messepie", som forsåvidt er en hyggelig tittel – man føler seg som en tenåring vettu! Og du som ba meg vise leg på polet for et par måneder siden trenger ikke skjemmes så veldig likevel…
Den andre dagen ombord ble jeg sjøsyk. Det heter sjøverk, fikk jeg vite, egentlig liker jeg det uttrykket bedre også, har dere vært sjøsyke noengang folkens? Det begynner med at man føler seg litt ullen i hodet og får konsentrasjonsproblemer. Foreksempel kan det være en utfordring å finne åpningen i et putevar …
SÅ kommer kvalmen. Hei og hå. Eller "Hiv og hoi", for å bruke pirat-terminologi. Jeg ble anbefalt på forhånd om å holde meg på bena, ikke legge meg… fordi da tar det så mye lenger å bli kvitt det! Nå skjønner jeg hvorfor. Når du legger deg føler du deg helt fin! Derfor er det så fristende. Men når du reiser deg opp bryter helvete løs atter en gang. Men alle plager har sin kur, og da kommer vi til et nytt sjø-ord:
Sjøsprøyt! Den garva stuerten så det før jeg selv kjente det, at sjøverken var på veg. Dermed satte han i gang med Stuert Lasses Mirakelkur. Frisk luft, sjøsprøyt, flatbrød og cola. Tok meg med ut på dekk så jeg fikk en skikkelig dusj kaldt saltvann, inn og spise, ut og spy, ny sjøsprøyt.
På under et døgn var det over, ikke verst i stormen! De skryter littegranne av meg – bare så mye som garva mannfolk kan tillate seg selvsagt. Så nå er jeg sjøsterk. Det betyr at både hode og mage arrogant ignorerer at jeg er på en karuselltur uten ende.
Sjøgang tenkte jeg også jeg skulle si litt om. Jeg hadde noen visjoner om at det skulle bølge og vugge. Det gjør det ikke. Det ruller, krenger og kaster. Det er ooooooopp!! Så svever man i løse luften et øyeblikk, og så er det neeeeeeed! PANG! Der smalt man inn i neste bølge og så bærer det opp igjen.
Du kan tenke deg hva dette gjør med tyngdekraften. I det ene øyeblikket svever du gjennom gangene, trippetripp, du er knapt nedpå. I neste øyeblikk er du blytung og må slepe bena ett for ett. Dette skifter hvert sjette sekund…
Om jeg anbefaler det? Ja absolutt. Det er strålende å oppleve en helt annen verden. For en jente fra øvre Sunndal er storhavet og Bjørnøya absolutt eksotisk nok. Men nå må jeg løpe! Hører de haler, og da er det spennende å se hvor mange tonn vi får! So long!