::: Litt egyptisk samfunnsblogging:::
Vi har snakket om de gjerrige, vestlige turister før, da jeg mener det er en uting foreksempel å prute på en femkroners "shoeshine". Javisst kan du få den for tre. Men hva er vitsen? Og hva er forskjellen for deg, når du allikevel skal bruke 48 kroner på en kaffe macchiato på Gardermoen når du kommer hjem?
Så skal vi snakke litt om de rause og alt for snillistiske turistene, og hakke litt på dem også. Har du noengang gitt alt du hadde igjen av utenlandsk valuta til den hyggelige dørvakta eller den kjekke kelneren før du dro?
Er ikke dette flott da? Jo tanken er nok god. Men nå skal jeg vise dere medaljens bakside, og da må jeg fortelle dere hva lønnsnivået ligger på i Egypt: Kokk – 400 kroner ( JA, jeg mener i måneden.), lærer i barneskolen – 300 kroner, politikonstabel – 150 kroner i måneden. Møtte en gang en ung egyptolog som hadde ansvaret for en hel fløy i Egyptiske Museet i Kairo, med flere års universitetsutdannelse hadde han ca 260 kroner i måneden.
Så hva skjer så når servitører kan tjene en hel månedslønn i tips fra en eneste kveld? Riktig. Ingen gidder å utdanne seg til forskere, lærere, leger eller tannleger, det er uansett bare smalhans og et liv med slit. Etter grunnskolen og med en brukbar engelsk i baklomma, blir de døråpnere, eller servitører, det finnes til og med dem som lever av å hjelpe deg med å snike i køen på flyplassen.
Enda verre: Hvis småungene kommer hjem med anseelige mengder cash – og da mener jeg alt over en femmer per dag – da er ikke sannsynlighetene svært store for at de får skolegang. Det lønner seg at de holder seg på fortauet, hvor de kan tigge fra turister. 15 år senere er de unge arbeidsløse analfabeter.
Har du noen hundrelapper til overs i fremmed valuta, finnes det bøsser på flyplassen hvor du kan donere dem til veldedig formål. Å gi tips er både bra og nødvendig i det egyptiske samfunnet, men det er lov å bruke hodet, også her!