Ved åkeren satt jeg og flettet håret, en kveld i det nordlige Irland. Da skyggene ble lange formet skyene sverd over åsen.
Da lærte jeg om frykt.
Blindt snublet jeg innover skogen til lyden av støvler som trampet i jorden. Jeg kjenner skogen, men hva kan en hare gjøre mot fire bikkjer?
Da fakkelen lyste opp mitt ansikt, hørte jeg en stemme snerre, "Det er henne". Ingenting er farligere enn overtro koblet med sladder. Hjelpeløst møtte du mitt blikk.
Da lærte du meg om menneskenes feighet.
Alene hang jeg i skogen.
Og jeg har tilgitt deg for det.