Husker dere moren til emil i lønneberget? Hun noterte alle Emils hyss i den blå skriveboka si, som etter hvert ble til en hel stabel. Dette tror jeg kanskje var min første inspirasjon til å skrive dagbok. Etter noen spede forsøk i barneskolen, startet jeg for fullt som trettenåring, og har årene fram til fylte tjue nøye dokumentert.
Jeg har lest mange bra journaler, både i bokform og i bloggform her på nett. Som aanana sin blogg "Salinn min er komin" for eksempel. Personlig og fint. Dette var det jeg ville med min første blogg her på VGB. Den het "Queen of The Nile", og skulle være mine dagboknotater i prosessen med å flytte fra Norge til Egypt.
Dessverre er det slik at når man skriver dagbok, finnes det gjerne mennesker man absolutt IKKE vil skal finne nøkkelen til den. Jeg er blitt trakassert av en fyr (å kalle ham mann ville vært å ta i ) i over to år nå. Da han oppdaget bloggen fikk han jo VIRKELIG noe å fråtse i.
Den gangen valgte jeg å slette bloggen. I februar begynte jeg på ny frisk med nytt nick og ny blogg, "Bedouin Staircase". Strengere sensur denne gang, noget mere hemmelighetsfull mht. privatlivet, og det skulle trenges. Igjen har han snust seg fram til bloggen (At han gidder forresten…) og slenger rundt seg med drit. Som foreksempel på innlegget "POFF…så var Nadiyya BORTE" som jeg skrev for et par uker siden.
Jeg har jo sett VGB-mod’s info om endringer på bloggen, som foreksempel at vi skal få muligheten til å selv bestemme hvem som skal få lese innleggene våre. Først syntes jeg ideen var idiotisk. Skriver man blogg så er det vel for at man vil at flest mulig skal lese?
Nå er det derimot blitt en forlokkende tanke. Jeg kan jo bare invitere alle som har gitt uttrykk for at de setter pris på mine skriblerier da? Eller er det noen som har noen bedre forslag til løsninger?
