Jobben min er veldig mye vasking for tiden. Jif skurekrem er blitt min beste venn. Jeg vet ikke om det er sunt… jeg får så rare tanker av det!
Mens jeg sto og skura flisgolvet på badet her i går, skjønte jeg plutselig hele konseptet tid, hva tid er for noe, og hvordan det er oppbygd. Ikke verst sånn på en vanlig lørdag i Barentshavet!!?
Vel, da skal jeg avsløre den største hemmeligheten ved universets struktur for dere. Tiden. La oss begynne med måleenhetene for tid. Vi ser for oss året som en sirkel. (Det har jeg alltid gjort, har du?) En sirkel har jo ingen begynnelse eller slutt, et hvilket som helst punkt på omkretsen kan være det, men la oss da velge nyttårsaften klokken 00.00, for å gjøre det litt enklere for oss selv. Ok, året er en sirkel, so far, so good.
Også en måned er en sirkel. Den sirkelen som er året har altså tolv mindre sirkler inni seg, og inni hver månedssirkel er det plass til omlag 30 døgnsirkler. Til og med sekundene er små løkker av tid. Henger du med?
Tilbake til den store årsringen vår. (Den er selvfølgelig sammen med 999 andre inni en milenniumssirkel). Når vi så har fulgt året en runde rundt sirkelen, begynner vi på en ny en, som legger seg ganske nøyaktig oppå den andre. Så da har vi altså ikke lenger en sirkel, men en spiral. Tiden består altså av spiraler i spiraler!
Og nå kommer et lurespørsmål: Hvilken fasong har arvestoffet vårt?
Jeg kunne gått så langt at jeg hadde koblet spiralene og DNA opp mot kornsirkler også, men det skal jeg slett ikke gjøre! Noe innsikt må jeg ha lov til å holde for meg selv også… Og hvis noen har lyst til å skrive en roman om dette, så selger jeg gjerne ideen… jeg har hvertfall ikke tid! Nå går jeg og tar meg en plumbo-cocktail!
Vaya Con Dios!