Jeg har tidligere lansert min teori om at overvekt er følelser som ligger lagret i kroppen fordi de ikke er bearbeidet.
Nå har jeg gått ned fem kilo og er tydelig klar for å ta fatt på neste lag.
I årene 98 – 01 gikk jeg på lærerhøyskole. For å si det mildt, det skar seg. Jeg ble deprimert, isolerte meg , skulket, ble enda mere deppa, ja dere vet, ond sirkel.
I natt drømte jeg følgende:
Jeg kom inn i klasserommet og det var nytt skoleår. Alle var glade og gira på å starte. Men jeg fikk ikke sitte. Overalt sa de at du, her er det opptatt… jeg spurte om vi ikke kunne sitte to på samme pult, men nei, det gikk ikke.
Til slutt gikk jeg fram til læreren/lektoren/professoren, jeg gråt og skrek og var sint og lei meg. Jeg sa Jeg MÅ få bli lærer, jeg VET at jeg kommer til å bli en fantastisk lærer. Hva må jeg gjøre for å få hjelpe barn?
Da sa han: Klart hvis du virkelig er så engasjert, skal jeg støtte deg gjennom det, vi skal få det til…
Jeg regner med at denne drømmen er at jeg har begynt å bearbeide den sorgen som var for at jeg feilet den gangen… Og kanskje et hemmelig ønske om å bli lærer likevel??
