Det er mange av oss
Vi som sto der med nebbet i søla
som en spurv med brukket ving
Du gjorde bare ditt beste lille spurv
Men premierte han deg for det?
Likevel dro du trofast kvister til reiret
Og begynte på nytt hver gang skjæra hadde revet det ned
Men en morgen la isen seg på
vannet i ditt indre tjern
slik at du kunne speile deg i det
Og du strakte vingene ut
og opp
som sølvsverd raget de like inn i himmelen
Og da forsto du
INGEN skjære kan overdøve din stemme
som tusen harper i symfoni
Erke-engel.
Tro på deg selv!!