
Venner som tærer , og venner som nærer…
Jeg gjenoppdaget Oslo med linda i dag, min australske, skjønne venninne. <hun er bare så utrolig flott.
Dere har sikkert tenkt over, fra tid til annen, hvordan emkelte venner regelrett sliter deg ut. Du kan ikke helt sette fingeren på hva som er galt, men etter noen få timer med vedkommende, sitter du der sliten og sur. Dette er venner som tærer. Hvis man egentlig kan kalle det venner da…? Det er som om de drar energien ut av deg.
Hva kjennetegner disse menneskene? De har alltid fokus på seg selv og sitt. Ekstremt selvopptatte. Og om de skulle for en aldri så liten stund snakke om andre, se da er det ikke akkurat godord… De snakker om andres negative sider for å framheve sin egen fortreffelighet.
Hele forholdet mangler balanse. For når er denne vennen opptatt av hvordan du har det? Hvor ofte er det du som får forståelse hjelp og støtte? Hvis vennen din er en tærer, er det antagelig ganske lenge siden sist. Dropp dem sier jeg.
Slik er det altså ikke med Linda. Hun feier inn i livet mitt – og HUN kan kunsten å lytte og underholde på samme tid. Hun er en klok, varmhjertet og sprudlende jente, som alltid etterlater inspirasjon og energi i sitt farvann.
Det er yoga og havregrøt om morgenen, og det er rødvin og betroelser til kvelds.
Flott dag hadde vi i Oslo i dag. Sol, bokhandler, og Munch-museet. Og som bonus; Masse jenteprat. Takk for i dag, Linda!! Det er herlig å ha venner som nærer!!












