Da er det du har funnet en sjelevenn…! Når du sitter der sammen med ham du nyss møtte, men likevel alltid har kjent. Når det prikker i håndflaten din etter å stryke ham gjennom håret, legge håndflaten mot dette nye, kjente kinnet.

Dere vender dere ikke til hverandre, men er en enhet mot verden, eller FOR verden, og FRAMFOR verden…

Dere fullfører hverandres setninger. Vennene deres rister på hodet og sier: Å snakke som dere er som å snakke til vinden…!

Dere er to kropper, i én aura. Hans glød fyller også deg, og din glede glitrer i hans øyne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

:::om konepone-mishandling og husbråk:::

Jeg kjente en kvinne en gang! Vi kan si hun het Laila. Faktisk gikk hun i klassen min. Hun hadde tatt opp igjen skolegangen i voksen alder. Jeg var ung og grønn, og alene på et  nytt sted. Og hun puttet meg inn under vingen.

Etter et par måneders tid spurte hun om jeg ville flytte inn hos henne. Det kunne jo være hyggelig, hun var nysingel og jeg var hybelboer, litt bedre plass og selskap for oss begge.

I et halvt år bodde jeg i leiligheten hennes. Hun hadde flyttet fra mannen sin, la oss kalle ham Bård, fordi han slo henne helseløs, og det er vi jo alle enig i må være et fornuftig og voksent valg-

Men hver gang jeg hadde vært hjemme hos mine foreldre en helg, fant jeg Laila og kåken i medtatt stand.Noen ganger var det snakk om bare et par blåmerker (fikk armen i klem), andre ganger var det blått øye (skapdør) eller kutt og skrammer (falt ned trappen).

Snålt, for jeg hadde aldri opplevd Laila som spesielt uheldig eller klossete. En gang var sofaryggen brukket, og da påsto hun at hun hadde prøvd å ommøblere.

Helt til den dagen jeg fant henne liggende på sofaen. Jeg hadde på det tidspunktet funnet en egen leilighet, og det som skulle være et hyggelig kafebesøk, ble i steden en redningsaksjon… Laila blødde fra et stort kutt i panna, hun hadde ikke rukket å  ta av seg brillene før han slo.

Vi pakket en bag, sykmeldte henne, og gikk under jorden hos meg. I den påfølgende måneden fikk jeg høre utallige skrekkhistorier om hvor grusom han hadde vært. Klippet i stykker trusene mens hun sov – ja de hun hadde på seg altså, – Tvunget henne til sex, og bedt om beviser hvis hun sa hun hadde mensen.

Jeg var helt lammet av sinne og sorg. Jeg sa til Laila at hun selvfølgelig skulle bo hos meg så lenge det var nødvendig. Vi hadde en fin og harmonisk måned.

Så måtte Laila tilbake i jobb og det betød at hun også måtte hente arbeidstøyet sitt i den gamle leiligheten. Jeg ønsket henne lykke til. Dagen etter fant jeg ekstranøkkelen min i postkassen. Uten videre forklaring hadde hun flyttet tilbake til ham, og jeg har ikke hørt fra henne siden.

Hvorfor? 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Internett og nettsamfunn står først fram som en utydelig tåke.  hundrevis, tusenvis av intetsigende og av og til misvisende nicknavn.

Men så skjer det, en sjelden gang, et innlegg eller en kommentar slår skikkelig an. Denne personen må du hilse nærmere på. Og du begynner å følge med. Begynner å lese hans eller hennes innlegg, og kommenterer ivrig. Så blir det kanskje gjensidig, og etterhvert begynner man å chatte – og så blir det plutselig naturlig å sende vedkommende en tekstmelding klokka halv to på natta. "Er du våken?"

Da har du fått en bloggvenn.

Jeg har mange her på vgb som jeg liker godt å følge med på, skikkelig bra tekster, noen tankevekkende, noen morsomme, noen informative. Noen har litt av alt. Men jeg har TRE som er skikkelige venner. Av og til er det lettere å åpne hjertet litt til en ekte venn du aldri har sett!

Har du erfaring med å bli kjent på nett?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg snakker om hobbyen POSTCROSSING!!                Gå inn på www.postcrossing.com

Jeg skal fortelle litt her også.

Du får adresser fra mennesker over hele verden (maks fem i slengen), sender dem postkort og får kort tilbake fra medlemmer over hele verden. Jeg har alltid elsket kort og sender en masse hver gang jeg er på tur… imidlertid er min postkasse sørgelig tom. Kjempeide synes jeg, en flott hobby som knapt krever tid og penger, og som også er sosial – du blir kjent med folk fra hele verden!   Fantastisk!!

Har akkurat sendt fem kort avgårde… norske fjell i høstskrud er avsendt til finland, tyskland, polen, USA og Spania, så nå venter jeg spent…   

Hopp på!    Venner over hele globusen var aldri noen ulempe

Tips oss hvis dette innlegget er upassende